ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 13. januar ble det lest i :

Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
og velsigne navnet ditt til evig tid.

Jeg vil velsigne deg hver dag
og lovsynge navnet ditt til evig tid.

Stor er Herren og verdig lov og pris,
hans storhet kan ingen granske.

Min munn skal lovprise Herren,
alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.

Jesu lovprisning i en vanskelig stund

Etter å ha gjort sine første undre og fått sine første disipler, kommer en vanskelig stund i Jesu sendelse: Døperen Johannes sitter i fengsel og er plaget av tvil. «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» spør han (). Og i byene i Galilea er mange fiendtlig innstilt til Jesus (jf. ).

Men nettopp da gjør Jesus noe overraskende. Han henvender seg til Faderen, ikke for klage, som en kunne forventet, men for å lovprise ham: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små» ().

Gud ER

Først og fremst lovpriser Jesus sin Far fordi han er, for det han er: «Far, himmelens og jordens Herre». Jesus jubler i Den hellige ånd over å være «Den høyestes Sønn».

Åpenbart for umyndige små

Dernest lovpriser Jesus sin Far for hans forkjærlighet for alle små, ydmyke og enkle mennesker. I byene erfarer han at de «vise» og «forstandige» er mistenksomme og kalkulerende og lukker seg; de «umyndige små» derimot åpner seg og tar imot budskapet. Det er Faderens vilje at det skal være slik. Det gleder Jesus, og det bør også glede oss. «I verdens fremtid og i Kirkens forhåpninger finnes alltid de: ‘de små‘. Det er de som ikke anser seg selv som bedre enn andre, som er seg bevisst sine begrensninger og synder, som ikke er herskesyke, som i Gud, Faderen, anser alle som sine søsken.»

Lovprisning lar oss puste

I en vanskelig stund valgte altså Jesus, overraskende nok, ikke å komme med en bønn om hjelp eller å be om forklaringer, men å lovprise Faderen. «Hans bønn får også oss, lesere av evangeliet, til å dømme annerledes om våre personlige nederlag, om de situasjoner der Guds nærvær og virke ikke fremstår tydelig for oss, og også om det faktum at det onde av og til tilsynelatende får overtaket.»

I Katekismen står det at lovprisning «har del i saligheten til de rene av hjerte som elsker Ham i troen før de ser Ham i herligheten» (). Det er ikke bare når vi er lykkelige at vi kan og bør lovprise Gud, men også i våre mørke stunder, også når vi må kravle oss oppover på bratte stier. Vi vet at etter alt det vanskelige vil en større horisont åpne seg for oss. «Å lovprise er som å puste ren oksygen: Det gjør sjelen din ren, det får deg til å se lenger», for du er ikke fanget i vanskelighetene og mørket.

Hvem er lovprisning godt for?

Hvem er lovprisning godt for? For Gud eller for oss? For oss. «Vår lovprisning føyer intet til din velde, og det er en gave fra deg at vi sier deg takk; for vår hyllest gjør deg ikke større, men er til gagn for vår frelse» ().

Solsangen

Da Frans av Assisi skrev , var han nesten blind, hans forkynnelse hadde ikke båret de frukter han hadde håpet på, og han kunne merke at døden nærmet seg. Hvordan ba han da? «Laudato si’, mi Signore»: «Lovet være du, Herre». I Solsangen lovpriste Frans Gud for alt, selv for «vår søster død».

Helgenene viser oss at vi alltid kan lovprise, både i gode og onde dager. For Gud er vår trofaste venn. Han slutter aldri å elske oss.

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn 
20. Takksigelsesbønn 

Hele katekesen på svensk eller