B?nn: 6. Jakobs b?nn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen 10. juni ble det lest om Jakobs kamp:
Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. […] Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. ()
Jakob
Abrahams sønn Isak fikk tvillingsønner, Jakob og Esau. De to kom meget dårlig ut av det med hverandre. En gang Jakob kjøpte førstefødselsretten av broren for brød og linsesuppe, og en annen gang lurte han til seg den velsignelsen som var ment for den andre. Navnet «Jakob» kan bety «en som går frem med list».
Jakob flyktet utenlands, til en onkel. Også der fortsatte han med sine streker. Med årene kom han til stor rikdom og prestisje og fikk også den kona han ville ha. Han var en «selfmade» mann. Alt gikk som han ville.
En dag ønsker han å vende hjem. Han setter ut på en lang reise med en karavane av mennesker og dyr. Mot slutten av reisen må de over en elv. Jakob sender alt og alle over til den andre siden og blir alene tilbake. Han er urolig og tenker mye. Hva vil skje dagen etter? Hvordan vil broren Esau ta imot ham? …
Den nattlige kampen
Når det blir mørkt, tar en fremmed mann tak i ham og begynner å kjempe med ham. Katekismen forklarer: «Kirkens åndelige tradisjon har bitt seg merke i denne fortellingen som et symbol på bønnen som en troskamp og seier gjennom utholdenhet» ().
Hele natten kjemper de. Til slutt gir mannen Jakob et slag over hofteskålen, så han blir halt for livet, og han gir ham også et nytt navn: «Israel», som betyr «Gud kjemper» eller «Gud rår».
Jakob blir endret. Fra nå av vil ikke han gå frem som før, med list og lureri. Han vil gå rett frem. For han har «sett Gud ansikt til ansikt» (jf. vers 30). Han har tapt, men likevel vunnet kampen.
Forvandlingen
«Å kjempe med Gud: en metafor for bønn. Andre ganger hadde Jakob vist seg i stand til å samtale med Gud, å oppfatte ham et vennlig nærvær. Men denne natten, gjennom en lang kamp som han nesten bukker under, blir patriarken endret. Navnet endres, levemåten og personaliteten endres: Han endres. Endelig en gang er det ikke lenger han som kontrollerer situasjonen – hans sluhet trengs ikke –, han er ikke lenger strategisk og beregnende. Gud bringer ham tilbake til hans sannhet som et dødelig menneske, som skjelver og er redd – for Jakob var redd under kampen. For en gangs skyld har ikke Jakob noen annet vise til overfor Gud enn sin skrøpelighet og maktesløshet, og også sine synder. Og det er denne Jakob som mottar Guds velsignelse, og som med den velsignelsen halter inn i det lovede land: sårbar og såret, men med et nytt hjerte. […] Tidligere hadde Jakob vært selvsikker og stolt på sin egen sluhet. Han hadde vært ugjennomtrengenlig for nåde, uimottagelig for barmhjertighet; ikke visst hva barmhjertighet er. ‘Her er jeg, og jeg bestemmer!’. Han trodde ikke at han kunne trenge barmhjertighet. Men Gud berget det som var kommet bort. Han lot Jakob forstå at han var begrenset, at han var en synder som trengte barmhjertighet, og han berget ham.»
Vår kamp
Vi har alle sammen slike netter i vårt liv – mørke netter, netter av synd, netter av forvirring, netter av ensomhet. Det er nettopp da Gud overrasker oss. I vår kamp mot det ukjente vil det gå opp for oss hvor stakkarslige vi er, og det er da «Gud gir oss et nytt navn, et navn som uttrykker meningen med hele vårt liv; han endrer hjertet vårt og gir oss den velsignelsen som er forbeholdt de som lar seg endre av ham.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn