ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 28. oktober ble det lest om Jesu dåp:

Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» ()

Jesu dåp

Jesu offentlige virke begynte med dåpen i Jordanelven. Evangelistene forteller at folk kom sammen der, til bønn og bot (; ). Også Jesus kom for å bli døpt. Døperen Johannes reagerte: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» (). Men Jesus handler i lydighet mot Faderen (vers 15) og i solidaritet med menneskene.

Jesus selv er den rettferdige, han er selvsagt ingen synder. Men i stedet for å bli stående på den andre siden av elven – «jeg er rettferdig, dere derimot er syndere» – går han selv ut i i renselsens vann. Han gir avkall på sitt eget, han blir mennesker lik (jf. ).

Han går i bresjen for et folk av angrende mennesker. «Den barnlige bønn, den Faderen ventet fra sine barn skal nå til sist virkeliggjøres av den enbårne Sønn selv i Hans menneskenatur, sammen med menneskene og for dem» ().

Folk nærmer seg Jordanelven «med naken sjel og nakne føtter»; de er ydmyke. «Den dagen, der ved bredden av Jordanelven, fantes altså hele menneskeheten, med dens uuttrykte lengsel etter bønn. Fremfor alt fantes folket av syndere: de som trodde de ikke kunne bli elsket av Gud, de som neppe våget å gå over terskelen til tempelet, de som ikke ba fordi de følte seg uverdige til det. Jesus kom for alles skyld, også for dem, og det første han gjør er nettopp å slå seg sammen med dem, som deres leder».

Jesu bønn

Evangelisten Lukas fremhever at Jesu dåp skjedde i en atmosfære av bønn: «Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg» (3,21). Med sin bønn åpner Jesus døren til himmelen, og Den hellige ånd kommer ned. En røst forkynner den vidunderlige sannheten: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Denne enkle setningen inneholder en uhyre stor skatt: Den lar oss ane noe om Jesu mysterium og om hans hjerte, som alltid er vendt mot Faderen. Riktignok vil det komme til å skje ham mye vondt, han vil ikke komme til å ha noe å hvile hodet på (jf. ), han vil bli utsatt for hat og forfølgelse. Men Jesus har sitt sikre tilfluktssted: Han bor evig i Faderen.

Jesus ber for oss

Om vår bønn blir slapp og intetsigende, om vi føler at vi like godt kunne ha vært døde, så er nettopp det øyeblikket for å bønnfalle Jesus om å be for oss. Han står foran Faderen og ber for oss, han er vår Forbeder.

«Jesus ber med oss. La det synke inn i hode og hjerte: Jesus ber med oss» gjentok paven.

For vår skyld viser Jesus Faderen sine sår. Om vi stoler på det, kan vi høre en stemme fra himmelen hviske ømme ord: «Du er elsket av Gud, du er hans barn, i deg har han sin glede».

Jesus har gitt oss sin egen bønn, sin kjærlighetsdialog med Faderen. Det er et Treenighetens frø, som kan vokse i vårt hjerte. La oss ta imot denne gaven!

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2