ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 4. desember ble det lest fra Paulus’ forsvarstale for kong Agrippa:

Til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene. ()

Lidelsen og det glade budskap

Livet til Paulus, den store misjonæren, ble mer og mer preget av lidelse, han ble et lidende vitne for Den oppstandne, slik Herren hadde forutsagt: «Jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld» (jf. ).

I Jerusalem

Da Paulus kom til Jerusalem, ble han nesten slått i hjel: Han ble gjenkjent og dratt bort fra tempelplassen for å bli lynsjet. Romerske soldater reddet ham i siste øyeblikk. Folk mente at han lærte slikt som var imot loven og tempelet.

De siste årene av sitt liv tilbrakte han i forskjellige fengsler, i Jerusalem og Cæsarea. Han måtte fram for både Rådet, landshøvdingen og kong Agrippa og forsvare seg. Lukas fremhever likhetstrekk mellom Paulus og Jesus: Begge ble anklaget offentlig og begge ble erklært uskyldige av de keiserlige myndighetene. Paulus tok del i Mesterens lidelse, og lidelsen ble et «levende evangelium», sa paven.

Paulus for kong Agrippa

Pave Frans dvelte ved Paulus’ forsvarstale for kong Agrippa (jf. ). Paulus fortalte om sin omvendelse: Den oppstandne hadde gjort ham kristen og betrodd ham misjonen blant hedningfolkene, for, som han sa, «å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.» (vers 18).

Paulus hadde fulgt Kristi oppfordring. Det som profetene og Moses hadde forkynt på forhånd sammenfalt med det som han selv hadde forkynt, nemlig at «Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene» (vers 23).

Paulus vitnesbyrd rørte ved kong Agrippas hjerte. «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen», sa han (vers 28).

Paulus ble funnet å være uskyldig, men kunne ikke løslates ettersom han hadde anket til keiseren. Og slik skulle Guds ord komme til å fortsette reisen mot Roma.

Paulus’ kjærlighet til Kristus

Paulus lider og «er bundet i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet», skriver han (). Paulus’ kjærlighet til Kristus er så sterk at han ser også lenkene med troens øyne; en tro som for Paulus ikke er «en teori, en mening om Gud og verden», men «virkningen av Guds kjærlighet på hans hjerte, […] kjærlighet til Jesus Kristus» ().

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
9. «Stefanus var fylt av Den hellig ånd»
10. Filip og den etiopiske hoffmannen
11. Paulus, fra forfølger til misjonær
12. Peter og hedningene
13. Paulus, Barnabas og hedningene. Konsilet i Jerusalem
14. Kristentroen kommer til Europa
15. Paulus på Areopagos
16. Priskilla og Akvilas
17. Avskjedstalen til de eldste fra Efesos

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast