Apostlenes gjerninger: 12. Peter og hedningene
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 16. oktober ble følgende tekst fra Apostlenes gjerninger lest:
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. ()
Alle mennesker er søsken
Innledningsvis bemerket pave Frans at Gud ønsker å frelse alle, og at at alle døpte er kalt til å være åpne for frelsens universalitet og behandle alle mennesker som sine søsken ().
Peters syn
Paven fortalte om Peters syn (jf. ): En gang så Peter noe dale ned fra himmelen. Det så ut som en stor duk med mange slags dyr på. Han hørte en stemme innby ham til å spise. Som god jøde svarte Peter nei, at han aldri hadde spist noe urent. Men stemmen insisterte: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent».
Se på hjertet
Herren ønsket at Peter ikke lenger skulle klassifisere hendelser og mennesker som rene og urene, forklarte paven. Peter skulle lære å se på menneskehjertet og på dets hensikter. Det som virkelig gjør mennesket urent kommer ikke utenfra; det kommer innenfra – fra hjertet (jf. ).
Peter hjemme hos Kornelius
Etter synet sendte Gud Peter hjem til offiseren Kornelius, som var uomskåret og hedning, men «en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud» (). Hjemme hos Kornelius forkynte Peter Kristus og syndenes forlatelse. Mens han gjorde det ble Den hellige utøst over alle som var der og lyttet til Ordet. Og Peter fikk dem døpt i Jesu Kristi navn (jf. ).
Israel er kalt til å være velsignelse blant hedninger
Dette var en høyst usedvanlig hendelse, og da Peter dro til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham: «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem», sa de (). Peter fortalte da hvordan alt sammen var gått til og sa: «Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» (). Med dette slo de omskårne seg til ro og lovpriste Gud.
Etter møtet med Kornelius ble Peter mer fri fra seg selv og kom nærmere Gud og menneskene, bemerket paven. Peter forsto nå at det er ikke på grunn av dets fortjenester at Gud har utvalgt Israel, men for at de skal være et tegn og formidle «guddommelig velsignelse blant hedningfolk».
Slipp Gud til
Pave Frans oppfordret oss til ikke å hindre Gud, som «vil at alle mennesker skal bli frelst» (). Vi må være åpne for Guds kreative overraskelser og hjelpe stadig nye hjerter til å møte ham. Den oppstandne, som er «Herre over alle» (), utgyder sin Ånd hvor han selv vil.
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
9. «Stefanus var fylt av Den hellig ånd»
10. Filip og den etiopiske hoffmannen
11. Paulus, fra forfølger til misjonær
