ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved generalaudiensen onsdag 29. januar ble det lest fra Matteusevangeliet:

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» ()

Jesus er oppfyllelsen av Israels håp

Mens det er ut fra Marias perspektiv evangelisten Lukas forteller oss om Jesu første år på jorden, slik vi så i forrige katekese, gjør evangelisten Matteus det ut fra Josefs perspektiv. Josef påtar seg juridisk farskap til Jesus, som slik blir innpodet på Isais stubbe og forbundet med løftet til David.

Jesus er oppfyllelsen av Israels håp: Han er den lovede arvingen til David (jf. ; ), som gjør sitt hus «velsignet til evig tid» (). Han er kvisten som skyter opp fra Isais stubbe (jf. ). Han er «den rettferdige spiren» bestemt til å herske som sann konge, en konge som gjør det som er rett og rettferdig (jf. ; ).

Josef gjennomgår en hard prøvelse

Josef er forlovet med Maria. For jødene var forlovelser juridisk sett bindende. Ved forlovelse begynte en forberedelsesperiode, som gjerne varte ett års tid, helt til bryllupet, når bruden flyttet fra sitt farshjem til sitt nye hjem.

Det er i forberedelsesperioden at Josef oppdager at Maria er med barn. Hans kjærlighet blir satt på en hard prøve. I slike tilfeller skulle forlovelsen brytes. Han hadde valget mellom å trekke inn rettsapparatet og få ordnet opp saken offentlig, eller å gjøre det privat.

Josef er rettskaffen

Matteus skriver at Josef er «rettskaffen» (). Josef er altså en mann som lever etter Herrens lov og som under alle omstendigheter lar seg inspirere av den. Han lar seg ikke overvelde av instinktive følelser og frykt, men handler vel overveid, ledet av guddommelig visdom. Og han velger å skille fra seg Maria privat, i all stillhet. Denne Josefs visdom gjør det mulig for ham ikke å handle galt.

Josef drømmer Guds drømmer

Josef er åpen og lydhør for Herrens røst, som gjenlyder i ham i drømme. Paven minnet om en annen Josef, en annen drømmer, nemlig Jakob sønn, som ble kalt «stordrømmeren» (jf. ).

Josef fra Nasaret drømmer om det underet som Gud gjør i Marias liv og i hans eget liv. Han drømmer om å påta seg et farskap som kan bevare og formidle en materiell og åndelig arv. Hans brud er gravid med Guds løfte, et løfte som bærer det navnet som vi alle kan bli frelst ved (jf. ), nemlig «Jesus», som betyr «Herren frelser».

I drømme hører Josef disse ordene: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Josef ber ikke om ytterligere bekreftelse, han stoler på Gud, han godtar Guds drøm for ham og hans kommende brud.

Josef gjør det Ordet sier

Josef sier ingenting, men han tror, håper og elsker. Han uttrykker seg ikke med «luftige ord», men med konkrete gjerninger. Han er av dem som «gjør det Ordet sier» (jf. ). Josef stoler på Gud og adlyder ham. «Hans indre årvåkenhet for Gud […] blir spontant til lydighet» (Benedikt XVI , Jesus fra Nasaret, I).

«La oss be Herren om nåde til å lytte mer enn vi prater, til å drømme Guds drømmer og med ansvarsfølelse ta imot Kristus, som fra dåpen av lever og vokser i vårt liv», avsluttet paven.

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
I Jesu barndom. 1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
II Jesu barndom. 2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet