ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 8. november ble det lest fra Matteusevangeliet:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! ()

Den ærverdige (1904–1964) var sosialarbeider, forfatter og mystiker. Etter tenårene gikk det langsomt opp for henne at Gud fantes og søkte henne; hun gikk fra ikke-tro til tro. Trosgleden fikk henne så til å vie sitt liv helt til Gud, i «Kirkens hjerte og i verdens hjerte», ganske enkelt ved å dele livet til «gatenes folk». Hun levde mer enn tretti år i utkanten av Paris, sammen med arbeidere og fattige mennesker.

Sykkel-spiritualitet

Hun brukte en sykkel-metafor: «For å være sammen med deg på din vei er det nødvendig å vandre, også når vår latskap trygler oss om å bli stående stille. Du har valgt oss til å være i en merkelig balanse, en balanse som bare kan komme i stand og opprettholdes i bevegelse, bare i . Litt som en sykkel, som ikke kan holde seg oppreist uten å rulle […] Vi kan holde oss oppreist bare ved å bevege oss framover, ved å røre oss, i en kjærlighetens elan» (jf. Humour dans l'amour: Méditations et fantaisies dans Å’uvres complètes vol. 3, Nouvelle cité, coll. «Spiritualité», Montrouge, 2005).

De to store kjærlighetsbudene smelter sammen

Madeleine følte seg drevet til å bringe Gud til fattige og ikke-troende mennesker som ennå ikke hadde oppdaget ham. Hun var åpen for deres nød og følte seg kalt til «å leve Jesu kjærlighet fullt ut og bokstavelig, fra den barmhjertige samaritanens olje til vineddiken på Golgata, og slik besvare hans kjærlighet med kjærlighet […] for idet vi elsker ham uten forbehold og lar oss bli elsket helt til bunns inkarneres de to store kjærlighetens bud i oss og smelter sammen» (La vocation de la charité, 1, Å’uvres complètes xiii, Bruyères-le-Châtel, 138-139).

«Ve meg om jeg ved å evangelisere ikke selv blir evangelisert!»

«Ve meg om jeg ved å evangelisere ikke selv blir evangelisert!» sa Madeleine. Av henne kan vi lære at Herren alltid er nærværende i vårt liv, uansett situasjon og omstendigheter, og han kaller oss til å dele andres liv, til å delta i verdens gleder og smerter. Vi lærer at «selv sekulariserte miljøer gagner vår egen omvendelse, for kontakt med ikke-troende provoserer troende til en stadig revisjon av deres måte å tro på og til å gjenoppdage det vesentlige i troen» (jf. Nous autres, gens des rues, Seuil, coll. «Livre de vie», n. 107, Paris, 1971).

Hele katekesen som og som

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon
15. Vitner: Matteo Ricci
16. Vitner: Thérèse av Jesusbarnet
17. Vitner: Mary MacKillop
18. Vitnesbyrd på morsmålet: Juan Diego, Vår frue av Guadalupes budbringer
19. Å be og tjene med glede: Kateri Tekákwitha
20. José Gregorio Hernández Cisneros, de fattiges lege og fredens apostel
21. Daniele Comboni, Afrika-apostel og misjonsprofet
22. Josefina Bakhita: et vitne om Kristi tilgivelses forvandlende kraft
23. Charles de Foucauld, et kjærlighetsfullt hjerte i et tilbaketrukket liv
24. Kyrillos og Methodios, slavernes apostler