Evangeliseringsiver. 13. Vitner: Frans Xavier
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 17. mai ble det lest fra Paulus’ andre brev til korinterne:
Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem. […] Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! ()
Jesuitt
ble født i en fattig adelsfamilie i Navarra i Spania og dro til Paris for å studere. Der ble han kjent med Ignatius av Loyola og gjorde åndelige øvelser. Han ble en av de aller første jesuittene.
India
Han la ut på reise til India, som misjonær. Misjonærene var utsatt for et fryktelig slit og store farer, «drevet ene og alene av et uhyre sterkt ønske om å gjøre Jesus Kristus og hans evangelium kjent». I elleve år var Xavier misjonær, og tre og halvt år av disse var han på havet. Han drev trosundervisning, lærte folk å be, døpte og tok seg av trengende.
Over en rekke år hadde han , hovedstaden i den portugisiske kolonien på Indias vestkyst, som sitt hovedkvarter. Han reiste mye, blant annet til fattige fiskere på sørkysten av India.
Molukkene
Han foretok en lengre reise til og drev der trosundervisning ved sang. I et brev skriver han: «Farer og lidelser som man påtar seg frivillig og bare av kjærlighet og tjenestevillighet overfor Gud, vår Herre, er skatter rike på stor åndelig trøst. Her kan man på få år miste sine øyne på grunn av de altfor mange gledestårer!» (20. januar 1548).
Japan
En japaner fortalte ham om sitt land, dit ingen europeisk misjonær ennå var kommet. Frans greide å ta seg til Japan og hadde tre vanskelig år der. Men også her bar de frøene som han plantet frukt.
Nesten Kina
Etter hvert kom Xavier til at det var Kina, med sin kultur, historie og store utstrekning, som var viktigst for misjonen i Asia. Han ville dit, men døde, bare førstiseks år gammel, rett utenfor fastlandet, på den kinesiske øya .
Bønn og omsorg for de svake
«Hans intense aktivitet var alltid nært knyttet til bønn, til mystisk og kontemplativ forening med Gud […] Hvor enn han gikk, viste han stor omsorg for syke, fattige og barn. […] Kristi kjærlighet var den kraft som drev ham til de ytterste grenser, stadig utsatt for slit og fare, som lot ham overvinne nederlag, skuffelser og motløshet, og som til og med ga ham trøsten og gleden i å kunne følge og tjene Kristus til siste slutt.»
Til de unge
Pave Frans henvendte seg til unge som har en «uro» i seg og som ikke vet hva de skal gjøre med den uroen: «Se på Frans Xavier, se på verdens horisonter, se på de mange som er trengende, som lider, som trenger å bli kjent med Jesus. Og gå ut, vær modige!»
Hele katekesen som og som
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek