ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 15. mars ble det lest fra Lukasevangeliet:

Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. ()

«Apostel»

Ordet «apostel» bringer tanken hen på Jesu tolv apostler. Og iblant kaller vi helgener eller biskoper for «apostler». Men er vi oss bevisst at alle kristne er kalt til å være apostler i en Kirke som vi i trobekjennelsen bekjenner er apostolisk?

Sendebud

Å være apostel betyr å være utsendt. Det første grunnleggende eksemplet på utsendelse er den oppstandne Jesu utsendelse av sine disipler. Han gir dem den kraft han har fått av Faderen og skjenker dem sin Ånd: «â€™Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.’ Så åndet han på dem og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd’» ().

Kallet

Kallet har helt fra begynnelsen av vært helt grunnleggende. Jesus «kalte til seg dem han ville, og de kom til ham» (). Han dannet en gruppe og kalt dem «apostler», for at de skulle være med ham og for å sende dem ut på misjonsoppdrag (jf. ; ).

I sine brev presenter Paulus seg slik: «Paulus […] kalt til Kristi Jesu apostel» (), «Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium» (). Han er «Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde» (); Gud kalte ham allerede i mors liv for at han skulle forkynne evangeliet for folkeslagene (jf. ).

Alle – også legfolk – er kalt til å være apostler

«Det kristne kall er […] av vesen også et kall til apostolatet», siterte paven fra Det annet vatikankonsils dekret om legfolkets apostolat (). «Alle lemmer har samme verdighet på grunn av sin gjenfødelse i Kristus, den samme nåde som Guds barn, det samme kall til helligheten, en felles frelse, ett håp og én kjærlighet», slik det står i konstitusjonen om Kirken ().

«Tjenestene i Kirken er forskjellige, men kallelsen er én. Kristus har gitt apostlene og deres etterfølgere det oppdrag å lære, hellige og styre i hans navn og med hans myndighet. Men legfolket, som har del i Kristi prestelige, profetiske og pastorale oppgaver, må i Kirken og i verden oppfylle sin del av hele Guds folks misjon» ().

Klatring er hedensk

Det at tjenestene og nådegavene er forskjellige må ikke føre til at noen anses for å være bedre enn andre og at de får eller tiltar seg privilegier. «Her er det ikke snakk om forfremmelse. Hvis du oppfatter kristenlivet som et spørsmål om forfremmelse – at den som står over de andre befaler over dem fordi han eller hun har greid å klatre opp – så er ikke dette kristendom. Dette er ren hedenskap.»

«Selv om Kristus har villet det slik at noen skulle bli lærere, forvaltere av sakramentene og hyrder for de andre, finnes der ikke desto mindre en sann likhet mellom alle med hensyn til verdighet og delaktighet i alle troendes felles verk, nemlig å bygge opp Kristi legeme» ().

Vi har alle samme verdighet, og det medfører at vi bør tenke nytt om mange aspekter ved våre relasjoner, som jo er avgjørende for evangelisering. Før vi søker å komme i dialog med resten av verden må vi klare å føre dialog med hverandre. Vet vi å lytte til andre og deres standpunkter, eller er vi selvhevdende? La oss holde oss unna klatrermentalitet!

Hele katekesen som og som

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste

Se også: (på norsk)