ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I disse dager har jeg tenkt mye – og vi snakket om det med storimamen [] – på hvordan ideen til Abu Dhabi-dokumentet kom, det dokumentet som vi lagde sammen, det første. Han var kommet til Vatikanet på en høflighetsvisitt: Etter vårt protokollmøte var det nesten lunchtid og han skulle til å gå, og mens jeg fulgte ham for å ta avskjed, spurte jeg ham: «Men hvor skal De spise lunch?» Jeg vet ikke hva han sa til meg. «Men kom, la oss ha lunch sammen.» Det var noe som kom innenfra. Da vi så satt ved bordet – han, hans sekretær, to rådgivere, jeg, min sekretær, min rådgiver – tok vi brødet, brøt det og ga det til hverandre. En vennskapelig gest, å gi hverandre brød. Det var et meget fint måltid, meget broderlig. Og mot slutten, jeg vet ikke hvem det var som fikk ideen, sa vi til hverandre: Men hvorfor skriver vi ikke noe om dette møtet? Slik ble Abu Dhabi-dokumentet unnfanget. De to sekretærene satte i gang å arbeide med et utkast som gikk fram og tilbake, fram og tilbake, og til slutt benyttet vi oss av Abu Dhabi-møtet for å offentliggjøre det. Det var noe som kom fra Gud, det kan ikke forstås på annet vis, for ingen av oss hadde hatt dette i sinne. Det dukket opp under en vennskapelige lunch, og det er en stor ting.

Så tenkte jeg videre, og Abu Dhabi-dokumentet ble grunnlaget for ; det jeg skrev om menneskelig vennskap i Fratelli tutti er basert på Abu Dhabi-dokumentet. Jeg tror at man ikke kan tenke på en slik vandring uten å tenke at her ligger en spesiell velsignelse fra Herren. Jeg ønsker å si dette for rettferdighets skyld, det forekommer meg riktig at dere vet hvordan Herren inspirerte denne veien. Jeg visste ikke engang hva storimamen het, så ble vi venner og gjorde noe som to venner, og nå snakker vi sammen hver gang vi møtes. Dokumentet er aktuelt, og det arbeides med å gjøre det kjent.

Les Abu Dhabi-dokumentet på norsk eller .