Pavens budskap til Verdensdagen for fred
Vuokko-Helena Caseiro 鈥� Vatikanstaten
«Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred» ). Med dette Jesaja-sitatet begynner paven sitt budskap. Israels folk visste godt hva ufred var. En annen profet spurte seg da også: «Hvorfor, Israel, lever du i dine fienders land, hvorfor er du blitt gammel i fremmed land? Hvorfor er du blitt uren lik de døde og regnes blant dem som er i dødsriket?» (). «At fredens budbringer kom betydde for dette folket håpet om en gjenfødelse fra historiens ruiner, begynnelsen på en strålende fremtid».
Også vi i dag er vant til ufred; paven nevner kriger og konflikter, pandemi, klimakrise og miljøødeleggelser, sult og tørst, en individualistisk økonomi.
Denne ufreden kan vi alle gjøre noe med: «I enhver tidsalder er fred både en gave ovenfra og et resultat av felles innsats. Det finnes faktisk en fredens 鈥榓rkitektur鈥�, der forskjellige samfunnsinstitusjoner bidrar, og det finnes et fredens 鈥榟åndverk鈥�, som involverer hver av oss direkte (jf. ). Alle kan samarbeide om å bygge en fredeligere verden: ut fra ens eget hjerte, videre ut fra relasjonene i familie, samfunn og ens forhold til miljøet, helt opp til forholdet mellom folk og stater.»
Paven konkretiserer så: «Her vil jeg foreslå tre fremgangsmåter for å bygge varig fred. For det første dialog mellom generasjonene, som grunnlag for virkeliggjøring av felles planer. For det andre utdanning, som medvirker til frihet, ansvar og utvikling. Til sist arbeid for en fullstendig virkeliggjøring av menneskeverd. Det handler om tre elementer som er uunnværlige når det gjelder å 鈥榞i liv til en sosial pakt鈥� (). Uten dem blir det ingen sammenheng i fredsprosjekter.»
Les hele budskapet
