ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 2. mai var evangeliet:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. […] ()

Her følger alt det paven sa før regina caeli-bønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium (jf. Joh 15,1–8), femte søndag i påsketiden, presenterer Herren seg som det sanne vintre og sier at vi er som greiner som må henge fast i ham for å kunne leve: «Jeg er vintreet, dere er greinene», sier han (vers 5). Intet vintre uten greiner, og omvendt. Greinene klarer seg ikke selv, men avhenger i ett og alt av vintreet, som er kilden til deres eksistens.

En aktiv væren i hverandre

Jesus insisterer på verbet «å bli». Hele sju ganger gjentar han det i dagens evangelium [enda flere på ganger i norsk oversettelse]. Før han forlater denne verdenen og vender tilbake til Faderen ønsker Jesus å forsikre sine disipler om at de kan fortsette å være forenet med ham: «Bli i meg, så blir jeg i dere», sier han (vers 4). Det er ingen passiv væren som er ment, ikke å la seg vogge av livet og «sovne inn» i Herren. Nei, slik er det ikke. Å bli i ham, å bli i Jesus, slik han foreslår, innebærer aktivitet og gjensidighet. Hvorfor? For uten vintreet kan greinene ingen ting gjøre, de trenger sevje for å kunne vokse og bære frukt; men også vintreet trenger greinene, for det vokser ikke frukter på trestammen. Det er et gjensidig behov, det er en gjensidig væren i hverandre for å frembringe frukt. Vi blir i Jesus, og Jesus blir i oss.

Med ham makter vi alt

Fremfor alt annet trenger vi ham selv. Herren ønsker å si oss at overholdelse av hans bud, saligprisninger og barmhjertighetsgjerninger forutsetter at vi er forenet med ham, at vi blir i ham. Vi kan ikke være gode kristne om vi ikke blir i Jesus. Med ham derimot makter vi alt (jf. ). Med ham makter vi alt.

Bær kjærlighet som frukt

Men det er også slik at Jesus trenger oss, slik vintreet trenger sine greiner. Kanskje synes vi at det er overmodig å si dette, så la oss spørre oss: I hvilken forstand har Jesus behov for oss? Han trenger vårt vitnesbyrd. Den frukt, som vi som greiner må frembringe, er vitnesbyrdet i vårt liv som kristne. Etter at Jesus for opp til Faderen er det disiplenes oppgave – vår oppgave – å fortsette forkynnelsen av evangeliet, ved ord og gjerning. Og disiplene – vi, Jesu disipler – gjør det ved å vitne om hans kjærlighet: . Når vi blir i Kristus, mottar vi Den hellige ånds gaver, og slik kan vi gjøre godt mot vår neste, mot samfunnet, mot Kirken. Det er på fruktene vi kjenner treet. Et sant kristenliv vitner om Kristus.

Be, så skal dere få

Og hvordan kan vi klare det? Jesus sier: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det» (vers 7). Også dette er overmodig: Visshet om at vi får det vi ber om. Vår bønn bestemmer hvor fruktbart vårt liv er. Vi kan be om å tenke som han, om å handle som han, om å se verden og allting med hans øyne. Og slik kan vi elske våre brødre og søstre, særlig de fattigste og lidende, slik han gjorde; vi kan elske dem med hans hjerte og bringe verden frukter av godhet, kjærlighet og fred.

Bønn

La oss betro oss til jomfru Marias forbønn. Hun forble alltid fullstendig forenet med Jesus og bar mye frukt. Må hun hjelpe oss å bli i Kristus, i hans kjærlighet, i hans ord, for i verden å vitne om den oppstandne Herren.

***

Etter regina caeli-bønnen minnet paven om bønnemaratonet nå i mai. Han videreformidlet og uttrykte også sin støtte til et ønske fra Kirken i Myanmar: Om å la én av rosenkransens Ave Maria-er være for fred i deres land.