蜜桃交友

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Mandag 8. februar holdt pave Frans en noe forsinket nyttårstale, på nesten en time, til diplomatene akkreditert ved Den hellige stol. Her vil vi bare nevne noen hovedlinjer.

Innledning

Paven konstaterte at vi har vært igjennom et tøft år. År 2020 har ført til mer isolasjon og mistenksomhet og fått mange stater til å sette opp barrierer. Følgene av pandemien er globale, både fordi de angår hele menneskeheten og alle verdens land og også fordi de berører så mange sider ved vårt liv og bidrar til å forverre kriser «som henger nært sammen, så som klimakrisen, matkrisen, den økonomiske krisen og migrasjonskrisen» (budskapet til Verdensdagen for fred).

«Helt fra begynnelsen av ble det klart at pandemien ville ha mye å si for den livsstil som vi var vant til og for bekvemmeligheter og vissheter som vi har tatt som selvfølgelige. Den satte oss i krise og viste oss ansiktet til en verden som var syk, ikke bare på grunn av viruset, men syk også når det gjelder miljø, økonomiske og politiske prosesser og enda mer når det gjelder mellommenneskelige forhold. Pandemien har gjort oss oppmerksomme på følgene av en levemåte preget av egoisme og bruk-og-kast-mentalitet, og den har stilt oss overfor alternativene: enten fortsette på samme vei, eller slå inn på en annen vei.»

Helsekrise

Hvert eneste menneskeliv, fra unnfangelse til naturlig død, er uendelig mye verdt. Alle har rett til omsorg og pleie. Covid-2019-vaksinene må fordeles på rettferdig måte, og ikke etter rent økonomiske kriterier.

Miljøkrise

Også kloden vår er syk. For å løse den økologiske krisen, som er forårsaket av uvettig utnyttelse av naturressurser, kreves langvarig internasjonalt samarbeid. vil finne sted i Glasgow i november i år.

Økonomisk og sosial krise

Nedstengningene har fått store økonomiske konsekvenser, og dermed også store sosiale konsekvenser. En annen, underliggende sykdom er kommet til overflaten: en økonomi basert på utnyttelse og kassering av mennesker og ressurser. Nå har vi en god anledning til å tenke nytt om forholdet mellom menneske og økonomi. Det trengs en slags «ny kopernikansk revolusjon» som kan stille økonomien til tjeneste for mennesket, og ikke omvendt; det trengs «en økonomi som bringer liv og ikke død; som er inkluderende og ikke ekskluderende; som humaniserer og ikke avhumaniserer; som tar seg av skaperverket og ikke plyndrer det» (brev i anledning The Economy of Francesco). Paven nevnte som et oppmuntrende eksempel.

Migrasjonskrisen er blitt forverret. . Mange migranter blir stanset underveis og satt i interneringsleirer. Årsakene til migrasjon må bekjempes ved roten. Landene i frontlinjen må få hjelp. Den hellige stol uttrykker sin bekymring for fordrevne mennesker på forskjellige steder i verden, spesielt i det sentrale Sahel.

Politikkens krise

De nevnte krisene avdekker en annen, dypereliggende krise: politikkens krise, som rammer mange samfunn. Et tegn på denne krisen er at politiske konflikter tiltar og på at det er vanskelig, om ikke umulig, å søke felles løsninger på klodens problemer. Det er nå en utfordring å holde demokratiet i live, selv i land med lange demokratiske tradisjoner. Paven nevnte spesielt Myanmar.

Demokrati bygger på gjensidig respekt, på at alle får bidra til samfunnets beste, på en forutsetning om at i ærlige debatter er forskjellige synspunkter til gjensidig berikelse og hjelp.

Politikkens og de demokratiske verdiers krise går også ut over hele det multilaterale systemet og de freds- og utviklingsfremmende internasjonale organisasjoner. Paven oppfordret til reformer.

Paven nevnte også noen oppmuntrende tegn: og . Deretter snakket han litt mer utførlig om problemene i blant annet Syria, Det hellige land, Libanon og Libya, før han tok opp terrorisme.

Krise i mellommenneskelige forhold

Til sist så paven på en krise, som han mener kanskje er den mest alvorlige: krisen i mellommenneskelige forhold, som er uttrykk for en generell antropologisk krise som angår selve synet på mennesket og dets transcendente verdighet.

Vårt behov for relasjoner er blitt tydelig gjennom lange pandemimåneder med isolasjon og ensomhet. Paven tenkte særlig på barn og ungdom som ikke har kunnet følge undervisning som vanlig. De blir hengende etter i sin naturlige pedagogiske utvikling. Vi står overfor en slags «».

Mer tid hjemme med familien vært et gode for mange under pandemien. Men i andre tilfeller har mer tid sammen betydd mer vold i nære relasjoner.

. Paven minnet om at menneskets åndelige og moralske dimensjon ikke er mindre viktig enn dets fysiske helse.

Avslutning

År 2021 må ikke kastes bort, og året vil ikke være bortkastet i den grad vi klarer å gå sammen og samarbeide. «Jeg er overbevist om at brorskap er det sanne botemiddel mot pandemien og mot de mange onder som har rammet oss. Brorskap og håp er som medisiner, som verden trenger like mye som den trenger vaksiner.»