Patris corde: 3. En far i lydighet
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
For Maria åpenbarte Gud sin frelsesplan, og for Josef gjør han noe lignende – gjennom drømmer. I Bibelen, likesom hos alle gamle folkeslag, anses drømmer som en måte Gud åpenbarer sin vilje på. [13]
Josef er meget bekymret når det gjelder Marias ubegripelige svangerskap: Han vil ikke «føre skam over henne» [14], men bestemmer seg for å «skille seg fra henne i all stillhet» (). I den første drømmen hjelper engelen ham å løse hans alvorlige dilemma: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (). Josef svarte umiddelbart slik: «Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham» (). Ved å adlyde kom han seg ut av dilemmaet og reddet Maria.
I den andre drømmen befaler engelen Josef: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det» (). Josef adlød uten å nøle, uten å spørre seg om hvilke vanskeligheter de ville kunne komme opp i: «Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død» ().
I Egypt ventet Josef tålmodig og tillitsfullt på at engelen skulle holde sitt løfte og gi beskjed om når de kunne dra hjem igjen. Straks den gudddommelige budbæreren så i en tredje drøm – etter å ha informert ham om at de som ville ta livet av barnet, er døde – befaler ham å stå opp, ta med seg barnet og barnets mor og dra tilbake til Israels land (jf. ), adlyder han nok en gang uten å nøle: «Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land» ().
Men da han på hjemreisen «fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble – for fjerde gang – varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret» ().
Evangelisten Lukas forteller at Josef påtok seg den lange og besværlige reisen fra Nasaret til Betlehem for å la seg registrere i sin hjemby i overensstemmelse med keiser Augustus’ innskrivningslov. Og det var nettopp under disse omstendighetene at Jesus ble født (jf. ) og ble innskrevet i keiserrikets folkeregister, som alle andre barn.
Med særlig omhu fremhever Lukas at Jesu foreldre levde etter alle lovforskriftene: ritene i forbindelse med Jesu omskjæring, Marias renselse etter nedkomsten, frembærelsen av den førstefødte (jf. ). [15]
Under alle livets omstendigheter visste Josef å ytre sitt «fiat», likesom Maria ved bebudelsen og Jesus i Getsemane.
Som familieoverhode lærte Josef Jesus å være lydig mot sine foreldre (jf. ), i overensstemmelse med Guds bud (jf. ).
I sitt stille, bortgjemte liv i Nasaret lærte Jesus å gjøre Guds vilje, med Josef som læremester. Den viljen ble hans daglige mat (jf. ). Selv i den vanskeligste stunden i hans liv, i Getsemane, foretrakk han å gjøre Faderens vilje fremfor sin egen [16] og «ble lydig til døden, ja, døden på korset» (). Forfatteren av Hebreerbrevet kommer til at Jesus «lærte […] lydighet ved å lide» ().
Av alt dette ser vi at Josef «ble kalt av Gud til å tjene Jesu person og sendelse direkte ved å være en far for ham: Nettopp på denne måten medvirker han i tidens fylde i gjenløsningens store mysterium og er virkelig en frelsens tjener» [17].
[14] I slike tilfeller kunne også steining anvendes (jf. )
[17] Den hellige Johannes Paul II, apostolisk formaning (15. august 1989), 8: AAS 82 (1990), 14
***
Patris corde på norsk:
Innledningen
1. En elsket far
2. En far i ømhjertethet
3. En far i lydighet
4. En far i mottagelighet
5. En far med kreativt mot
6. En arbeidende far
7. En far i skyggen
8. Avslutningen
