ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 9. februar var evangelieteksten det som følger rett etter saligprisningene:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! ()

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg deloverskrifter:

«Dere er jordens salt! […] Dere er verdens lys!» sier Jesus til sine disipler i dagens evangelium (jf. Matt 5,13–16). Han bruker et symbolsk språk for å gi dem som ønsker å følge ham noen kriterier for hvordan de med sitt liv kan bringe hans nærvær og vitne i verden.

Salt

Første bilde: salt. Salt fremhever smak og beskytter og bevarer næringsmidler mot fordervelse. Så disiplene er kalt til å holde slikt som setter folks liv i fare – tærende, ødeleggende kimer – borte fra samfunnet. Det handler om å motstå moralsk forfall – synd – ved å vitne om verdier som ærlighet og brorskap, uten å gi etter for verdslige forlokkelser som karrierejag, makt, rikdom. «Salt» er den disippel som til tross for daglige nederlag – dem har vi alle – reiser seg opp igjen fra sine feils støv og hver dag modig og tålmodig tar fatt på å gå andre i møte og søke dialog. «Salt» er den disippel som ikke søker oppslutning  og applaus, men anstrenger seg for å være nærværende på en ydmyk og konstruktiv måte, i troskap mot det Jesus lærte, han som kom til verden ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene. Denne innstillingen er det stort behov for!

Lys

Det andre bildet som Jesus gir sine disipler er lys: «Dere er verdens lys!» Lyset driver vekk mørket og gjør det mulig å se. Jesus er lyset som jaget mørket på flukt, men mørket finnes fortsatt i verden og i hvert enkelt menneske. Det er de kristnes oppgave å drive vekk mørket, ved å la Jesu lys stråle og ved å forkynne hans evangelium. Dette er en utstråling som kan komme fra våre ord, men som først og fremst må ha sitt utspring i de «gode gjerningene» vi gjør (vers 16). De enkelte disipler og kristne fellesskap er verdens lys når de, ved å hjelpe andre å erfare Guds godhet og barmhjertighet, viser  vei til Gud. Jesu disipler er lys når de vet å leve ut sin tro også utenfor sine egne trange rom, når de medvirker til å få bort fordommer og bakvaskelse, når de lar sannhetens lys komme inn i situasjoner fordervet av hykleri og løgn. Å lyse opp –  men det er ikke mitt lys, det er Jesu lys; vi er verktøy for at Jesu lys kan nå alle.

Kirken viderefører Jesu Kristi frelsende nærvær

Jesus oppfordrer oss til ikke å være redde for å leve i verden, selv om man der iblant havner i konfliktsituasjoner og synd. Når kristne står overfor vold, urettferdighet, undertrykkelse kan de ikke lukke seg i seg selv, eller stikke seg bort i sin egen, trygge innhegning; heller ikke Kirken kan lukke seg i seg selv og oppgi sin sendelse til å evangelisere og tjene. Under påskemåltidet ba Jesus Faderen om ikke å ta disiplene ut av verden – la dem være der, i verden – men om å bevare dem fra verdens ånd (jf. ). Gavmildt og ømt brenner Kirken for de små og fattige. – Og dette er ikke verdens ånd, dette er dens lys, det er salt. – Kirken lytter til skriket fra de siste og fra marginaliserte, for den er seg bevisst at den er et pilegrimsfellesskap kalt til i tiden å videreføre Jesu Kristi frelsende nærvær.

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å være salt og lys blant folk, slik at vi, med vårt liv og vårt ord, bringer det gode budskap om Guds kjærlighet til alle.