ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Paven om Abu Dhabi-erklæringen

Mandag 4. februar underskrev pave Frans og storimam el-Tayeb fra Al-Azhar-universitetet en felleserklæring. Ut fra troen på Gud oppfordrer de alle mennesker, både troende og ikke-troende, til å leve fredelig sammen.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Under pressekonferansen på vei hjem fra De forente arabiske emirater tirsdag 5. februar uttalte pave Frans seg blant annet om felleserklæringen:

En langsom og grundig modningsprosess

«Dokumentet er blitt forberedt under mye refleksjon og bønn. Både storimamen og hans team, og jeg og mitt, har bedt mye for å klare å lage dette dokumentet. For jeg mener at det finnes bare én stor fare nå: ødeleggelse, krig, hat oss imellom. Hvis vi troende ikke er i stand til å gi hverandre hånden, omfavne hverandre, kysse hverandre og også å be, vil vår tro bli beseiret. Dette dokumentet er oppstått fra troen på Gud, som er alles Far og fredens Far. Det fordømmer all ødeleggelse, all terrorisme, helt fra historiens første terrorisme, nemlig Kains. Det er et dokument som er blitt utviklet over nesten ett år, med en del fram og tilbake, bønn … Det har gjennomgått en modning, litt konfidensielt, for ikke å sette barnet til verden før tiden. For at det skulle være modent.»

I Det annet vatikankonsils ånd

«Det er særlig én ting jeg ønsker å si, jeg vil innprente det: Fra katolsk synspunkt viker ikke dokumentet én millimeter fra Det annet vatikankonsil. Dokumentet er blitt laget i Det annet vatikankonsils ånd. Før jeg bestemte meg for å si: Nå er det bra, slik blir det, fikk jeg flere teologer til å lese gjennom det, også teologen for Prefekturet for det pavelige hushold, som er dominikaner, med den gode dominikanske tradisjonen. Ikke for å bedrive heksejakt, men for å se hva som er riktig. Og han godkjente dokumentet.

Om noen føler seg uvel, kan jeg skjønne det, dette er ikke akkurat noe som skjer hver dag. Og det er ikke et skritt bakover. Det er et skritt forover, som har vært forberedt i femti år, Konsilet må utvikle seg. Historikere sier at det tar hundre år før et konsil får konsekvenser for Kirken; vi er nå halvveis … Det skjedde også meg. Det var en setning i dokumentet som fikk meg til å stusse, og jeg sa til meg selv: Jeg vet ikke om det er akkurat slik. Men så viste det seg at setningen var fra Konsilet!

I den muslimske verden er det forskjellige standpunkter, noen mer radikale, andre ikke. I Eldrerådet [] i går var minst én sjiamuslim til stede, og han snakket godt. Det finnes vel meningsforskjeller mellom dem … Men det er en prosess, og prosesser må modnes, akkurat som blomster og frukter.»

Les også: Pavens og storimamens felleserklæring på norsk eller .

06 februari 2019, 10:54