«Det er ondt ikke å gjøre godt». Angelus
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Paven tok utgangspunkt i dagens andre lesning, som var fra efeserbrevet:
Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. ( i Bibel 2011)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, og kjære unge italienere, god dag!
I dagens andre lesning kommer den hellige Paulus med en maktpåliggende oppfordring til oss: «Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag» (Ef 4,30).
Men, spør jeg meg, hvordan gjør man Den hellige ånd sorg? Vi har alle mottatt ham i dåpen og fermingen, så for ikke å gjøre Den hellige ånd må vi leve i overensstemmelse med dåpsløftene, som vi fornyer i fermingen. Altså på en koherent måte, ikke med hykleri: Ikke glem dette. Kristenmennesket må ikke være hyklersk; det må leve på en koherent måte. Det er to aspekter ved dåpsløftene: å avstå fra det onde og å holde fast ved det gode.
Å avstå fra det onde
Å avstå fra det onde er å si «nei» til fristelser, til synd, til Satan. Mer konkret er det å si «nei» til en dødens kultur som viser seg i en flukt fra virkeligheten til en falsk lykke, som ytrer seg som løgn, bedrag, urettferdighet og forakt for andre. «Nei» til alt dette. Det nye liv, som vi fikk i dåpen og som har Ånden som sitt utspring, forkaster all slags oppførsel som beherskes av følelser av splittelse og uenighet. Derfor oppfordrer apostelen Paulus oss til å få bort «all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap» fra vårt hjerte (vers 31). Disse seks elementene eller lastene forstyrrer Den hellige ånds glede, forgifter hjertet og får oss til å forbanne Gud og vår neste.
Å holde fast ved det gode
Men for å være en god kristen er det ikke nok ikke å gjøre ondt; vi må holde fast ved det gode og gjøre godt. Så den hellige Paulus fortsetter: «Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus» (vers 32). Ofte hører vi noen si: «Jeg gjør ingenting ondt mot noen». Og de tror at de er helgener. Greit, men gjør du noe godt? Det er mange som ikke gjør noe ondt, men heller ikke noe godt, og deres liv svinner hen i likegyldighet, apati og lunkenhet. Denne holdningen er i strid med evangeliet, og den er også i strid med vesenet til dere unge. Av natur er jo dere unge dynamiske, lidenskapelige og modige. Husk følgende – og hvis dere husker det, kan vi gjenta det sammen: «Det er godt ikke å gjøre ondt, men det er ondt ikke å gjøre godt». Det var den hellige som sa det.
«Det er godt ikke å gjøre ondt, men det er ondt ikke å gjøre godt»
I dag oppfordrer jeg dere til å være hovedpersoner i det gode. Ikke tro at alt er i orden når dere ikke gjør noe ondt; hver enkelt må svare for det som han kunne ha gjort og ikke gjorde. Det er ikke nok ikke å hate; vi må tilgi. Det er ikke nok ikke å bære nag; vi må be for våre fiender. Det er ikke nok ikke å forårsake splittelser; vi må bringe fred der den ikke finnes. Det er ikke nok ikke å snakke stygt om andre; når vi hører andre snakke stygt, må vi stoppe det: Å få slutt på sladderet er å gjøre godt. Hvis vi ikke motsetter oss det onde, fôrer vi det i det skjulte. Det er nødvendig å gripe inn der det onde utbrer seg; for det onde utbrer seg der det ikke finnes modige kristne som gjør motstand med det gode – ved å «vandre i kjærlighet», slik den hellige Paulus sier. [jf. Ef 5,2, det norske «lev i kjærlighet» er «vandrende i kjærlighet» på italiensk]
Kjære unge, dere har vandret mye disse dagene! Dere er derfor veltrente, og jeg kan si dere: Vandre i kjærlighet! Vi vandrer sammen mot neste bispesynode [3. – 28. oktober med tema «De unge, tro og kallsbedømmelse»]. Må jomfru Maria støtte oss med sin moderlige forbønn for at hver av oss,hver dag med kjensgjerninger kan si «nei» til de onde og «ja» til det gode.
***
Etter angelus takket paven de unge, prestene – spesielt for deres tålmodighet – og ordenssøstrene. Han velsignet så (som til Frans av Assisi skal ha sagt ) og statuen av Vår Frue av Loreto (forbundet med ). Begge vil bli sendt til .