I. Jesu barndom. 4. ?Og salig er hun som trodde? (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat

NORSK

I. Jesu barndom. 4. ?Og salig er hun som trodde? (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat

N?r den gravide Maria m?ter den gravide Elisabet, reagerer Johannes og Elisabet helt spesielt p? Jesusbarnet, ?v?rt h?p?, og Maria bryter ut i jubelsang over Gud og hans miskunn.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Pave Frans er forkjølet og lot derfor en ansatt ved Statssekretariatet lese opp manuskriptet onsdag 5. februar. Først ble det lest fra Lukasevangeliet:

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.» ()

Når jomfru Maria gjester Elisabet, er det framfor alt Jesus, i morslivet, som ser til sitt folk, slik Sakarja uttrykker det i sin lovsang (jf. ).

Maria drives av sted av kjærlighet

Kort tid etter å ha mottatt engelens budskap, reiser Maria seg og legger ut på reise. Det er nettopp det de gjør, de som blir kalt, forteller Bibelen oss, for «ubegrenset disponibilitet» er det eneste vi kan svare Gud med når han åpenbarer seg for oss.

De som føler seg elsket kjenner en kraft som driver dem til å sette kjærligheten i omløp. «Kristi kjærlighet tvinger oss» (). Maria isolerer seg ikke, hun går andre i møte, hun drar av sted for å hjelpe sin slektning og også for å dele troen på det umuliges Gud.

Johannes og Elisabet reagerer

Marias hilsen – stemmen til hun som er «full av nåde» – har overraskende virkninger: Barnet i Elisabets mage reagerer, og Elisabet selv reagerer og svarer med en dobbelt velsignelse: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv» og med en saligprisning: «Salig er hun som trodde» ().

Magnificat

Slik får Maria bekreftet at barnet er Messias og at hennes eget oppdrag er å være Messias’ mor. Hun svarer så ikke med å snakke om seg selv, men om Gud. Hennes lovsang, Magnificat, er full av tro, håp og glede.

Maria synger ikke «utenfor koret», men sammenfatter Israels bønn. Israels befrielse fra Egypt lyder med, og hele frelseshistorien siden, preget av Guds kjærlighet og nåde. «Fra slekt til slekt varer hans miskunn» (). «Maria synger om fortidens nåde, men er nåtidens kvinne som bærer fremtiden i sitt skjød.»

Maria kan lære oss at «enhver sjel som tror og håper ‘unnfanger og føder Guds Ord’» (Ambrosius).