ÃÛÌÒ½»ÓÑ

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

, Verdensmisjonsdagen, ble det feiret messe på Petersplassen. Evangelieteksten var:

Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.» «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte han. De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din venstre.» Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» «Det kan vi», svarte de. […] ()

Her følger pave Frans’ preken:

«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spør Jesus Jakob og Johannes (Mark 10,36). Og like etterpå går han dem på klingen: «Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» Jesus stiller spørsmål og nettopp slik hjelper han oss å skjelne, for spørsmålene får oss til å oppdage det som er inne i oss selv, de kaster lys over det vi bærer i vårt hjerte, og som vi kan hende ikke er klar over.

La Herren spørre oss ut. La oss forestille oss at han spør hver av oss: «Hva vil dere jeg skal gjøre for deg?», og det andre spørsmålet: «Kan du drikke det begeret jeg drikker?»

«»

Gjennom disse spørsmålene lar Jesus dem tre fram, de bånd og forventninger som disiplene har til ham, med de lys- og skyggesider som finnes i ethvert forhold. Jakob og Johannes er jo bundet til Jesus, men de har fordringer. De uttrykker et ønske om å være nær ham, men bare for å innta en æresplass, for å spille en viktig rolle, for å «få sitte ved siden av ham i hans herlighet, på hans venstre side og på hans høyre side» (jf. Mark 10,37). Tydeligvis tenker de på Jesus som Messias, en seierrik og ærerik Messias, og forventer at han skal dele sin herlighet med dem. De ser Messias i Jesus, men de forestiller seg ham ut fra et maktsynspunkt.

Jesus blir ikke stående ved disiplenes ord, men går i dybden, han lytter til og leser i hjertet til hver enkelt av dem og til hver enkelt av oss. Og i dialogen forsøker han med to spørsmål å få fram det begjæret som ligger i disse anmodningene.

«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?»

Først spør han: «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?»; og dette spørsmålet avslører tankene i deres hjerte, det bringer fram i lyset de skjulte forventninger og drømmer om herlighet som disiplene i hemmelighet nærer. Det er som om Jesus skulle ha spurt: «Hvem vil du jeg skal være for deg?», og slik avslører han hva det er de virkelig ønsker: en mektig Messias, en seierrik Messias som kan gi dem en æresplass. Og i Kirken dukker iblant denne tanken opp: ære, makt …

«Kan dere drikke det begeret jeg drikker?»

Med sitt andre spørsmål tilbakeviser så Jesus dette Messiasbildet, og slik hjelper han dem å se på en annen måte, altså til å omvende seg: «Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» Slik avslører han for dem at han ikke er den Messias som de tror; han er kjærlighetens Gud, som bøyer seg ned for å nå dem som ligger nede; som gjør seg svak for å reise opp de svake, som virker for fred og ikke for krig, som kom for å tjene og ikke for å la seg tjene. Det beger som Herren vil komme til å drikke er oppofrelsen av hans liv, det er hans liv gitt til oss av kjærlighet, inntil døden, ja døden på et kors.

På korset: en forbryter på venstre side og en annen på høyre side

Og på høyre og venstre side av ham vil det da være to forbrytere, som er opphengt på korset likesom han og som ikke sitter på maktens plasser; to forbrytere som er naglet sammen med Kristus i smerte og som ikke sitter i herlighet. Den korsfestede kongen, den rettferdige mannen som ble dømt, gjør seg selv til alles slave: Han er sannelig Guds Sønn! (jf. ). Det er ikke den som hersker som vinner, men den som tjener av kjærlighet. Vi gjentar: Det er ikke den som hersker som vinner, men den som tjener av kjærlighet. Også Hebreerbrevet minnet oss om dette: «Vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» ().

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene»

Når de er kommet så langt, kan Jesus hjelpe disiplene å omvende seg, å endre deres tenkemåte: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd» (). Men slik skal det ikke være, ikke for dem som følger en Gud som ble tjener for å nå alle med sin kjærlighet. De som følger Jesus må la ham lære dem tjene om de vil være store.

Guds stil: tjeneste

Brødre og søstre, Jesus avdekker vårt hjertes tanker, han avdekker dets ønsker og projeksjoner, og iblant avslører han slik forventninger om herlighet, herredømme, makt, forfengelighet. Han hjelper oss ikke lenger å tenke etter verdens kriterier, men å tenke i Guds stil, han som stiller seg selv sist slik at de siste kan bli reist opp og bli de første. Og disse Jesu spørsmål, sammen med hans lære om tjeneste, er ofte uforståelige, like uforståelige for oss som de var for disiplene. Men om vi følger ham, følger etter ham og tar imot hans betingelsesløse kjærlighet som forandrer vår tenkemåte, kan vi også lære Guds stil: Guds stil, tjeneste. La oss ikke glemme de tre ordene som viser Guds «tjenestestil»: nærhet, medlidenhet og ømhet. I sin tjeneste kommer Gud nær oss; i sin tjeneste er han medlidende; i sin tjeneste er han øm. Nærhet, medlidenhet og ømhet …

«»

Det er dette vi bør strekke oss etter, ikke etter makt, men etter tjeneste. Tjeneste er den kristne livsstil. Det handler ikke om en liste over gjøremål – som om når alt er haket av, kan vi tre av; de som tjener med kjærlighet sier ikke: «Nå er det noen andres tur». Slik tenker ansatte, ikke vitner. Tjeneste oppstår av kjærlighet, og kjærlighet kjenner ingen grenser, den gjør ingen beregninger, den bruker seg selv og gir. Kjærligheten gjør ikke noe bare for å få resultater, den yter ikke sporadisk innsats, men er noe som oppstår i hjertet, et hjerte fornyet av kjærlighet og i kjærlighet.

Når vi lærer å tjene, blir hver oppmerksom og omsorgsfull handling, hvert uttrykk for ømhet, hver barmhjertighetsgjerning et gjenskinn av Guds kjærlighet. Og slik fortsetter alle vi – og hver enkelt av oss – Jesu verk i verden.

I dette lyset kan vi minnes de evangeliets disipler som blir helligkåret i dag. I menneskehetens pinefulle historie var de trofaste tjenere, menn og kvinner som tjente i martyrium og i glede, som fr. og hans følgesvenner. De er prester og vigslede kvinner, glødende av misjonær lidenskap, som don , søster og søster . Disse nye helgenene levde som Jesus: i tjeneste. Deres tro og deres apostolat tjente ikke verdslige ønsker og maktbegjær, men tvert imot gjorde de seg til tjenere for sine søsken og var kreative i å gjøre det gode, standhaftige i vanskeligheter og gavmilde helt til det siste .

La oss tillitsfullt be om deres forbønn, for at også vi skal kunne følge Kristus, følge ham i tjenesten og vitne for verden om håp.