蜜桃交友

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

var evangelieteksten:

Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem. På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» […] ()

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen: 

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag viser evangeliet oss en barsk scene: Jesus driver dem som driver handel ut av tempelet. Han bortviser selgerne, han velter pengevekslernes bord og formaner alle: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (vers 16). La oss se litt nærmere på kontrasten mellom hjem og markedsplass: Det dreier seg faktisk om to forskjellige måter å tre fram for Herren.

Tempelet er Guds hjem

I tempelet forstått som markedsplass var det nok å kjøpe et lam, å betale for det og la det fortæres på alterets glør for å ha sitt på det tørre med Gud. Man kjøpte, betalte og lot fortære, og så vendte hver og en hjem til sitt. I tempelet forstått som hjem skjer det motsatte: Man går dit for å møte Herren, for å være sammen med ham, for å være sammen med sine søsken, for å dele gleder og sorger. Dessuten: På markedsplassen forhandler man om priser, hjemme regner man ikke; på markedsplassen tar man seg av sine egne interesser, hjemme gir man gratis. Og i dag er Jesus barsk fordi han ikke godtar at markedsplass-tempelet erstatter hjem-tempelet, han godtar ikke at vårt forhold til Gud er fjernt og kommersielt i stedet for nært og tillitsfullt, han godtar ikke å finne disker i stedet for middagsbord, priser i stedet for omfavnelser, og mynter i stedet for kjærtegn. Og hvorfor godtar Jesus ikke dette? Fordi det slik oppstår en barriere mellom Gud og mennesket og også søsken imellom, mens Kristus er kommet for å bringe fellesskap, for å bringe barmhjertighet, altså tilgivelse, og nærhet.

Gjør det hjemlig

Oppfordringen i dag, og også for vår fastevandring, er å gjøre det mer som et hjem og mindre som en markedsplass, både i oss selv og rundt oss. Aller først overfor Gud. Hvordan? Ved å be mye, som barn som utrettelig tillitsfullt banker på Faderens dør, og ikke som griske og mistroiske kjøpmenn. Og deretter ved å spre søskenskap. Det er behov for mye søskenskap! Tenk på den pinlige, isolerende, iblant til og med fiendtlige stillhet som finnes på mange steder!

Spørsmål

La oss da aller først spørre oss selv: Hvordan er min bønn? Er det en pris som skal betales, eller er det stunden for tillitsfull overgivelse, når jeg ikke ser på klokka? Og hvordan er mitt forhold til andre? Er jeg i stand til jeg å gi uten å forvente noe til gjengjeld? Er jeg i stand til å ta det første skrittet for å bryte stilllhetens mur og avstandens tomrom? Disse spørsmålene må vi stille oss selv.

Bønn

Måtte Maria hjelpe oss å «gjøre det hjemlig» med Gud, oss imellom og rundt oss.