Angelus: Elsk deres fiender
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 20. februar var evangelieteksten fra sletteprekenen:
Til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. […] ()
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dagens evangelium gir Jesus disiplene noen grunnleggende leveregler. Herren tar opp vanskelige situasjoner, der vi blir satt på prøve: Å stå overfor mennesker som er fiendtlig innstilt til oss, som stadig prøver å gjøre oss noe ondt. I slike tilfeller er Jesu disipler kalt til ikke å gi etter for instinkt og hat, men å gå lenger, mye lenger. Å gå hinsides instinkt, hinsides hat. Jesus sier: «Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere» (Luk 6,27). Og enda mer konkret: «Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også» (vers 29). Når vi hører dette, virker det som Herren forlanger det umulige. Og hvorfor skal man elske sine fiender? Om man ikke reagerer på bøller, er det fritt frem for maktmisbruk, og det er ikke rett. Men er det virkelig slik? Forlanger virkelig Herren det umulige av oss, ja til og med det som er urett? Er det slik?
Er det rett å vende det andre kinnet til?
La oss først se på vår følelse av urett når det gjelder å «vende det andre kinnet til». Og la oss tenke på Jesus. Under sin lidelse, ved den urettferdige rettergangen for øverstepresten ble han slått i ansiktet av en av vaktene. Og hvordan reagerer han? Han skjeller ham ikke ut, nei, han sier følgende til vakten: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?» (). Han ber om en redegjørelse for det onde. Å vende det andre kinnet til betyr ikke å tåle i stillhet, å gi etter for urett. Med sitt spørsmål fordømmer Jesus det som er urett. Men det gjør han uten sinne og vold – men med vennlighet. Han ønsker ikke å utløse en diskusjon, men å ta brodden av naget, dette er viktig: sammen å slukke hat og urett, å forsøke å gjenfinne sin skyldige bror. Dette er å vende det andre kinnet til: Med sin mildhet gir Jesus et sterkere svar enn det slaget han fikk. Å vende det andre kinnet til er ikke å smutte inn i et hull, som en taper; slik handler den som har større indre styrke. Å vende det andre kinnet til er å overvinne det onde med det gode, og det gode slår en bresje i fiendens hjerte og avdekker det meningsløse i vedkommendes hat. Og denne innstillingen, dette å vende det andre kinnet til, er ikke diktert av beregning eller hat, men av kjærlighet. Kjære brødre og søstre, det er Jesu betingelsesløse og ufortjente kjærlighet til oss som i vårt hjerte skaper en handlemåte som ligner hans, han som sier nei til all slags hevn. Vi derimiot er vant til å ta igjen – «du har gjort det og det mot meg, jeg vil gjøre det og det mot deg» – og til å hegne om naget i vårt hjerte – et skadelig, ødeleggende nag.
Er det mulig å elske sine fiender?
La oss så se på den andre innvendingen: Er det mulig for et menneske å elske sine fiender? Hvis det bare var oss selv det kom an på, ville det vært umulig. Men la oss huske at når Herren ber oss om noe, ønsker han å gi det. Herren ber oss aldri om noe som han ikke gir oss. Når han sier at jeg skal elske mine fiender, vil han gi meg evne til å gjøre det. Uten denne evnen ville vi ikke ha kunnet gjøre det, men han sier «elsk din fiende» og gir deg evnen til å elske. Den hellige Augustin ba slik – hør for en vakker bønn –: Herre, «gi meg det du ber om, og be meg om det du vil» (Bekjennelser, X, 29.40) – fordi du allerede har gitt meg det. Hva skal vi be ham om? Hva vil Gud gjerne gi oss? Kraft til å elske, som ikke er en ting, men Den hellige ånd. Kraften til å elske er Den hellige ånd, og med Jesu Ånd kan vi svare på det onde med det gode, vi kan elske dem som gjør oss noe ondt. Slik gjør de kristne. Det er fryktelig trist når mennesker og folk som er stolte over å være kristne betrakter andre som fiender og tenker å føre krig mot hverandre! Det er meget trist.
Tenk på én bestemt «fiende»
Og vi, prøver vi å leve opp til det Jesus ber oss om? Hver av oss kan nå tenke på ett bestemt menneske som har gjort oss noe ondt. Det er vanlig å ha opplevd dette, la oss tenke på ett menneske. Kanskje sitter vi igjen med et indre nag. La oss sammenstille det naget med bildet av Jesus, mild, under prosessen, etter at han hadde fått slaget. Og så be Den hellige ånd virke i vårt hjerte. Til slutt ber vi for det mennesket: bønn for den som har gjort oss noe ondt (jf. Luk 6,28). Vi løper gjerne av sted og forteller andre om det, når noen har gjort oss noe ondt, og vi føler oss som ofre. La oss i stedet stoppe og be Herren for det mennesket, la oss be ham hjelpe det, og da forsvinner denne følelsen av nag. Å be for den som har mishandlet oss er det første som skal til for å forvandle det onde til noe godt. Bønn. Må jomfru Maria hjelpe oss å skape fred blant alle, spesielt dem som er fiendtlig innstilt til oss og som vi ikke liker.
