蜜桃交友

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 13. juni var evangelieteksten

Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. […] Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» […]
()

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Å søke og finne Gud i alle ting

Kjære brødre og søstre, god dag!

De to lignelsene som liturgien fremlegger i dag er begge inspirert av dagliglivet og viser Jesu oppmerksomme blikk. Han observerer virkeligheten, og ved hjelp av små dagligdagse bilder, åpner han vinduer mot Guds mysterium og menneskelivets gang. Jesus taler på en lettfattelig måte, han taler med bilder hentet fra virkeligheten, fra dagliglivet. Slik lærer han oss at også hverdagslige sysler, slikt som synes ensformig, og som vi vier liten oppmerksomhet eller sliter med, rommer Guds skjulte nærvær: De er altså meningsfulle. Også vi trenger altså et oppmerksomt blikk for å kunne «søke og finne Gud i alle ting» [Loyola].

Sennepsfrøet. Det gode vokser uten oppstuss

I dag sammenligner Jesus Guds rike, altså hans iboende nærvær i tingenes og verdens hjerte, med et sennepsfrø, altså med det aller minste frø: Det er bitte lite. Men når det kommer i jorden, vokser det likevel til å bli størst (jf. Mark 4,31–32). Slik gjør Gud. Det hender at verdens ståk og de mange aktiviteter som fyller våre dager forhindrer oss i å stoppe opp og bemerke hvordan Herren styrer historien. Likevel – forsikrer evangeliet oss – er Gud virksom, det er som om han lar et lite, godt frø spire, stille og sakte. Og sakte, sakte blir det et yppig tre som gir liv og hvile til alle. Også våre gode gjerningers frø kan virke som noe ubetydelig småtteri, men alt godt tilhører Gud og bærer frukt, ydmykt og sakte. Det gode – la oss huske det – vokser alltid på en ydmyk, skjult, ofte helt usynlig måte.

Ha tillit

Kjære brødre og søstre, med denne lignelsen ønsker Jesus å vekke vår tillit. I mange livssituasjoner kan vi jo lett miste motet, for det gode ser svakt ut sammenlignet med det onde. Og vi kan bli overveldet av motløshet når vi konstaterer at vi sliter og strever, men resultatene lar vente på seg, og tilsynelatende er alt som før. Evangeliet ber oss se med nye øyne på oss selv og på virkeligheten; det ber oss om å ha et større blikk, om å klare å se hinsides – særlig hinsides skinnet – for å oppdage Guds nærvær: Som ydmyk kjærlighet er han stadig virksom i vårt livs jord og i historiens jord. Dette stoler vi på, dette gir oss styrke til fortsette, dag etter dag, å så gode frø som vil bære frukt.

Denne innstillingen er meget viktig også for at vi skal kunne legge pandemien bak oss på en god måte! Vi må dyrke frem tilliten til at vi er i Guds hender, og samtidig må vi alle sammen gå inn for å bygge opp igjen og starte på nytt, med tålmodighet og standhaftighet.

Frøets kraft er guddommelig

Også i Kirken kan motløshetens ugress slå rot, især når vi opplever den nåværende troskrisen og ser at det går galt med forskjellige prosjekter og initiativer. Men la oss aldri glemme at resultatet av det som sås aldri avhenger av våre evner. Det avhenger av Guds virke. Det er opp til oss å så, å så med kjærlighet, med skikkelig innsats og med tålmodighet. Men frøets kraft er guddommelig. Det forklarer Jesus i dagens andre lignelse: Bonden sår frøet, men vet ikke hvordan det så bærer frukt, for frøet vokser av seg selv, om dagen, om natten, når han minst venter det (jf. versene 26–29). Med Gud er det alltid håp om nye spirer, selv i den goldeste jord.

Bønn

Må den allhellige Maria, Herrens ydmyke tjenestekvinne, lære oss å se Guds storhet, han som virker i små ting. Må hun lære oss å overvinne fristelsen til å miste motet. La oss hver dag!