蜜桃交友

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 8. november var evangeliet:

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. […] ()

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Det evige liv

Kjære brødre og søstre, god dag!

I anledning allehelgensdag og allesjelersdag begynte vi å reflektere over det evige liv, og dagens evangelietekst (Matt 25,1–13) innbyr oss til å fortsette. Jesus forteller lignelsen om de ti brudepikene invitert i et bryllup, symbol på himmelriket.

Lignelsen

På Jesu tid ble bryllup helst feiret om natten. Derfor måtte det være tente lys i bryllupsopptoget. Noen av jomfruene er uforstandige: De tar med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke derimot tar med seg også olje. Det trekker ut før brudgommen kommer, og alle sovner. Først i det øyeblikk en stemme forkynner at brudgommens ankomst – først i det øyeblikket – innser de uforstandige at de ikke har olje til lampene. De ber de kloke om olje, men de kloke svarer nei, at det ikke lar seg gjøre, for det ville ikke være nok til alle. Mens de uforstandige er borte og kjøper olje, kommer brudgommen. De kloke brudepikene trer inn sammen med ham i bryllupssalen, og døren blir stengt. De andre kommer for sent og blir avvist.

Vi må forberede oss til å møte Jesus

Det er klart at med denne lignelsen vil Jesus si oss at vi må forberede oss til møtet med ham. Ikke bare til det siste møtet, men også på alle de små og store daglige møtene før det. Til det siste møtet er det ikke nok å ha med seg troens lampe. Også nestekjærlighetens og de gode gjerningers olje må til. Den tro som virkelig gjør oss ett med Jesus er, slik apostlen Paulus sier, «tro som er virksom i kjærlighet» (). Det er dette de kloke brudepikenes handlemåte representerer. Å være klok og forutseende innebærer ikke å vente til siste øyeblikk med å svare på Guds nåde, men å svare aktivt og umiddelbart, å starte nå. «Senere engang skal jeg omvende meg …» – «Omvend deg i dag! Endre ditt liv i dag!» – «Ja, ja, i morgen». Og det samme sier man så dagen etter, og kommer aldri fram. I dag! Om vi vil være klare til det siste møtet med Herren, må vi samarbeide med ham fra nå av og gjøre gode gjerninger, inspirert av hans kjærlighet.

Et stagnert liv

Vi vet at det dessverre kan hende at vi glemmer målet for vårt liv, altså vårt siste møte med Gud. Slik taper vi følelsen av å vente; vi gjør nået absolutt. Når man gjør nået absolutt, ser man ikke annet enn det og går glipp av forventningsfullheten. Forventningsfullhet er vakkert og helt nødvendig, og det får oss ut av øyeblikkets motsigelser. En forventningsløs holdning avskjærer enhver utsikt til det hinsidige: Man gjør alt som om man aldri må dø. Vi er da bare opptatt av å eie, av å komme oss framover i livet, av å etablere oss … Og stadig mer av det samme. Hvis vi lar oss lede av det som tiltrekkes oss mest, av det vi liker, av å pleie våre interesser, blir vårt liv ufruktbart. Da får vi ikke samlet opp olje til lampen vår, og den vil slukne før møtet med Herren. – Vi må leve i dag, men underveis mot morgendagen, mot det møtet; vi må nå være fulle av håp. – Hvis vi derimot er årvåkne og svarer på Guds nåde med å gjør godt, kan vi vente brudgommens ankomst med et rolig sinn. Herren kan da godt komme selv mens vi sover; det vil ikke bekymre oss, for med gode gjerninger har vi daglig samlet olje – samlet mens vi venter på at Herren skal komme så snart som mulig og ta meg med seg.

Bønn

La oss be om den allhellige Marias forbønn. Må hun hjelpe oss å leve slik hun levde, med en virksom tro: Med denne lysende lampe kan vi gå gjennom dødens natt og komme fram til livets store fest.