蜜桃交友

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 2. august var evangelieteksten:

[…] Men da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.» «De trenger ikke gå herfra», sa Jesus; «dere skal gi dem mat!» «Men vi har bare fem brød og to fisker her», svarte de. […] ()

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Ta ansvar

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium forteller om brødunderet (jf. Matt 14,13–21). Det finner sted på et øde sted, dit Jesus hadde dratt for å være alene med sine disipler. Men folk følger etter ham for å høre ham og bli helbredet: Hans ord og hans gester helbreder og gir håp. Ved solnedgang er menneskemengden fortsatt der, og disiplene, som var praktiske menn, ber Jesus sende dem fra seg, slik at de kan gå og finne seg noe å spise. Men han svarer: «Dere skal gi dem mat!» (vers 16). Tenk dere disiplenes ansikter da! Jesus selv vet godt hva han vil gjøre, men ønsker å endre deres holdning: Ikke «send dem fra deg, la dem greie seg selv, la dem finne seg mat», nei, men «hva gir Forsynet oss, som vi kan dele oss imellom?». To motsatte holdninger. Og Jesus vil føre dem til den andre av holdningene, for det første forslaget hadde væt praktisk, men ikke gavmildt: «Send dem fra deg, la dem gå og lete, de får greie seg selv». Jesus tenker på en annen måte. Ved hjelp av denne situasjonen ønsker Jesus å oppdra sine venner, den gang og nå, i Guds logikk. Og hva er Guds logikk her? Å ta ansvar for andre. Ikke å toe sine hender, ikke å se en annen vei. Ansvarlighetslogikk. «Grei dere selv» er ikke et kristent uttrykk.

Underet

Straks en av de tolv, med virkelighetssans, sier: «Vi har bare fem brød og to fisker her», svarer Jesus: «Bring det hit til meg!» (versene 17–18). Han tar maten i sine hender, løfter blikket mot himmelen og gir seg til å bryte brød og gi til disipene, for at de skal dele ut til folket. Og brødene og fiskene tar ikke slutt, det er mer enn nok til tusenvis av mennesker.

Han nærer oss

Med denne gesten viser Jesus sin kraft. Ikke på en oppsiktsvekkende måte, men som et tegn på nestekjærlig omsorg, på Gud Faderens gavmildhet mot sine trette og trengende barn. Han dykker ned i sitt folks liv, han forstår deres tretthet og begrensninger og lar ingen gå tapt eller falle fra: Han nærer dem med sitt Ord og skjenker dem mer enn nok mat å leve av.

Mat for nå og mat for alltid

I denne evangeliefortellingen hentydes det også til eukaristien, særlig i beskrivelsen av takkebønnen, brødbrytingen, overleveringen til disiplene og fordelingen blant folk (vers 19). Og det er en nær og bemerkelsesverdig forbindelse mellom eukaristisk brød, som er næring for det evige liv, og det daglige brød, som er nødvendig for vårt jordiske liv. Før han ofrer seg selv til Faderen som det frelsende Brød, sørger Jesus for brød til dem som følger ham og som heller er sammen med ham enn å sørge for det selv. Iblant stiller man ånd og materie opp mot hverandre, men i virkeligheten er både spiritualisme og materialisme fremmede for Bibelen. Det er ikke bibelsk språk.

Jesu medfølelse

Jesu medfølelse og ømhet overfor folkemengden er ikke sentimentalisme, men en konkret manifestasjon av hans kjærlighet. Han tar ansvar for menneskenes behov. Og vi er kalt til å gå til det eukaristiske bord med Jesu holdning: å ha medfølelse med andre i deres behov. Dette ordet gjentas i evangeliet når Jesus ser et problem, en sykdom eller folk uten mat, som her. «Han fikk inderlig medfølelse med dem». Medfølelse er ikke en rent materiell følelse; ekte medfølelse er å føle med, å ta på oss andres smerter. Kanskje vil det gjøre oss godt å spørre oss i dag: Har jeg medfølelse? Når jeg leser om krig, om sult, om pandemi og mye annet, føler jeg da med folk? Føler jeg med dem som jeg har nær meg? Er jeg i stand til å lide med dem, eller ser jeg en annen vei og sier «det får de greie selv»? Ikke glem ordet «medfølelse», som er tillit til Faderens fremsynte kjærlighet og medfører modig deling.

Bønn

Må den hellige Maria hjelpe oss å gå den vei som Herren peker ut i dagens evangelium. Det er brorskapets vei. Brorskap må til i møtet med denne verdens fattigdom og lidelse, særlig i denne alvorlige stunden, og den bringer oss hinsides verden, for det er en vandring som starter i Gud og vender tilbake til ham.