Pavens tale ved avslutningen av m?tet for beskyttelse av mindre?rige
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Pave Frans holdt sin tale søndag 24. februar som avslutning på det fire dager lange .
Overalt og til alle tider
Overalt og til alle tider er barn blitt misbrukt seksuelt. Paven minnet om at før i tiden hendte det at mennesker – ofte barn – ble ofret i hedenske ritualer.
Mange barn blir misbrukt også nå. Det er store mørketall, men ut fra det man har av data tror man at de fleste overgripere er å finne blant foreldre, slektninger, trenere, lærere, ektemenn til barnebruder, eller andre som barnet omgås.
I Kirken. Den ondes hånd.
Og selv i Kirken finner det sted seksuelt misbruk. Mennesker utvalgt av Gud til å lede sjeler til frelse, gir i stedet etter for egen menneskelig svakhet eller sykdom, og blir redskap for djevelen. «I overgrepene ser vi hånden til den onde som ikke skåner engang uskyldige barn. Det finnes ingen tilfredsstillende forklaring på overgrep mot barn. Ydmykt og modig må vi erkjenne at vi står overfor det ondes mysterium. Det onde går løs på de svakeste fordi de er Jesu bilde.»
Med rette er folk nå sinte, og «i dette sinnet ser Kirken reflektert noe av Guds vrede. Han blir bedratt og ydmyket av disse uærlige gudviede.»
Maktmisbruk
Seksuelt misbruk av mindreårige forstås best i sammenheng med maktmisbruk. Seksuelt misbruk er alltid et resultat av maktmisbruk, sa paven. Overgriperen utnytter sin stilling og manipulerer den underlegne. Maktmisbruk går også igjen i de andre formene for misbruk som cirka 85 millioner bortglemte barn utsettes for: Det er barnesoldater, barneprostituerte, sultende barn, barn som blir kidnappet og ofte blir ofre for organhandel, barn som blir utnyttet som slaver, barn som er ofre for krig, barneflyktninger, barn som blir abortert, …
Åndelig kamp
«Brødre og søstre, vi står overfor en manifestasjon av frekk, aggressiv og destruktiv ondskap. Bakenfor og inni dette finnes den onde, som i sitt hovmod og sin overlegenhet anser seg som herre over verden og tror at han har seiret. Og dette ønsker jeg å si dere med en brors og en fars autoritet, selvfølgelig en synder og ikke stor, men dog hyrde for Kirken, som fører an i kjærlighet: I disse smertelige tilfellene ser jeg hånden til den onde som ikke skåner selv uskyldige barn. Og det får meg til å tenke på eksemplet med Herodes, som drevet av frykt for å miste sin makt, ga ordre om å slakte ned alle barna i Betlehem. Bak dette står Satan.
Og likesom vi må ty til alle de praktiske midler, som sunn fornuft, vitenskap og samfunnet byr på, må vi ikke tape denne virkeligheten av syne; vi må ty til de midler som Herren lærer oss: ydmykelse, selvanklage, bønn og bot. Bare slik kan den onde overvinnes. Slik vant Jesus over ham.»
Kirkens mål
«Kirkens mål vil derfor være å lytte til, våke over, beskytte og ha omsorg for mindreårige som er blitt misbrukt, utnyttet og glemt, hvor enn de er. For å oppnå det målet må Kirken heve seg over all ideologisk polemikk og journalistisk kalkyle, som ofte, ut fra forskjellige interesser, instrumentaliserer de tragediene som de unge gjennomgår.»
Kampen i praksis
«Tiden er da kommet for sammen å rykke opp med roten disse brutale handlingene fra vår menneskehets kropp.» Alle de midler som allerede finnes på internasjonalt og kirkelig nivå må tas i bruk, sa paven. Og vi må finne den rette balansegang mellom en rekke verdier og gi enhetlige retningslinjer for Kirken. To ytterligheter bør unngås. Den ene er «å gjøre kort prosess» (paven anvendte ordet «»), fremkalt av skyldfølelse for fortidens feil og av mediepress. Den andre ytterligheten er å rettferdiggjøre seg selv uten å konfrontere årsakene til disse alvorlige forbrytelsene, og konsekvensene av dem.
Åtte hovedpunkter
Under ledelse av Verdens helseorganisasjon har ti internasjonale organisasjoner utarbeidet og godkjent et knippe strategier kalt .
I sitt kommende lovgivende arbeid vil Kirken dra nytte av INSPIRE, arbeid gjort i disse årene av Den pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige og også av bidraget fra dette Møtet. Kirken vil konsentrere seg om følgende åtte aspekter:
– barnebeskyttelse: Dette er det fremste målet. Det trengs en mentalitetsendring. Vi skal ikke beskytte en institusjon, men oppriktig og bestemt søke fellesskapets gode og på alle måter prioritere overgrepsofrene. «Vi må alltid ha barnas uskyldige ansikter for våre øyne og huske Mesterens ord: ‘Den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!’ ()»
– absolutt seriøsitet: «Kirken vil ikke sky noen anstrengelser. Den vil gjøre alt som er nødvendig for å få stilt dem som har begått slike forbrytelser for retten, uansett hvem de er. Kirken vil aldri søke å dekke over noen tilfeller eller ikke å ta dem alvorlig», siterte paven fra sin juletale til den romerske kurie.
– ekte renselse: Det er en god idé å lære ikke å skylde på andre, men på seg selv, både som enkeltpersoner, som institusjoner og som samfunn.
– utdannelse: Prestekandidater må tilbys en balansert opplæring og lære å strekke seg etter hellighet, inkludert kyskhetens dyd.
– styrke og verifisere bispekonferansenes retningslinjer: Alle biskopene bør stå sammen om kriterier, som ikke bare er orienterende, men normgivende.
– ledsage misbruksofre: Kirken har plikt til å tilby misbruksofre all mulig støtte, også hjelp fra fagfolk. Kirken må lytte.
– den digitale verden: Alle må være klar over at mindreårige trenger å beskyttes også mot nye former for seksuelt misbruk som følger med internett.
– seksuell turisme
Takk til prester og gudviede som tjener Herren
Paven takket alle de prester og gudviede som trofast tjener Herren og som nå føler seg vanæret av de skjendige handlingene utført av noen av deres egen stand. «Alle – Kirken, gudviede, Guds folk og til og med Gud selv – bærer på konsekvensene av deres utroskap». Han takket også de troende som fortsetter å be for og støtte sine gode prester.
Forvandle dette ondet til en mulighet for renselse
Paven ønsket å understreke hvor viktig det er å forvandle dette ondet til en mulighet for renselse. Han siterte : «Det er i den mørkeste natten at de største profeter og helgener står fram. Men strømmen av formende mystisk liv forblir hovedsakelig usynlig. Sjeler som ikke nevnes i historiebøkene er sikkert med på å bestemme verdenshistoriens avgjørende vendinger. Og hvilke sjeler det er vi har å takke for vårt personlige livs avgjørende vendinger vil vi bare få vite på den dagen da alt det som er skjult vil bli synlig.»
Guds hellige folk vil befri oss fra klerikalismens onde
Guds folk fortsetter å synliggjøre Herrens nærvær, på mange vis. Den profetiske Kirke setter ved sin daglige innsats sin Herre i sentrum, og denne Kirkens beste ansikt er, ved Den hellige ånds hjelp, Guds folk. Paven sa at det klerikalisme er «det fruktbare terrenget for alle disse avskyelighetene», og at «det vil være nettopp dette hellige Guds folk som vil befri oss fra klerikalismens onde.»
Les også: